Supermegga

Er det mulig? Er det mulig å gå så av hengslene av småtteri? Jepp, for det er jeg et særdeles godt bevis på.

Med en aldeles skjønn fremtoning, har jeg toppet det meste av irrasjonelle reaksjoner denne kvelden. I påsyn av mine barn og deres overnattingsbesøk. Vakkert.

Oppskriften på herligheten denne kvelden er:

  1. Pottesur mamma hvor årsak er ukjent (sjarmerende)
  2. Sure barn (ikke så rart på grunn av meg)
  3. Overnattingsbesøk som er særdeles seiglivet når det gjelder tema søvn

Etter kveldens utbrudd, sitter jeg her og funderer på hva som trigget mitt illebefinnende. Hvordan kom jeg dit? Hvordan i alle dager kunne jeg tillate meg å bli så himla sur og teit? Supermegge er riktig beskrivelse av undertegnede. Jeg kan sikkert skylde på alskens hendelser, men velger å la vær. Jeg må visst heller ta et aldri så lite oppgjør med meg selv.

Denne tøtta er visst ikke alltid like balansert. Og ja, det svir å innrømme det. «Skjønn» må være adjektivet som beskriver meg under seansen. Sett utenfra ville det ikke vært en spesielt flatterende observasjon.

Undertegnede reddet kvelden i land.  Ved å krype til korset for å be om en gedigen unnskyldning for mine barn og deres gjest. Og heldigvis, skjønn det den som kan, ble den godtatt. Verdens «beste» mamma havner av og til bittelitt på avveie. Med blodtrykk langt over kokepunktet.

Jeg sukker og konkluderer med at mitt perfekte bilde av arten mamma slår sprekker så det holder. Og ved neste korsvei sier jeg bare; Redde seg den som kan, når mor tar bunntenning og igjen forvandles til supermegga.

 

Klem, Kristin:-)

0 replies

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar