Om blikk kunne drepe

I dag fikk jeg virkelig kjenne det på kroppen. Et blikk som gransket meg lenger enn det som naturlig er i det vi sa hei til hverandre. Jeg ble skannet og gjennomlyst fra topp til tå.

Generaltabben

Og det minner meg om en hendelse for en del år tilbake. Hvor jeg virkelig trødde i salaten. Det var under en bursdagsfeiring med mange fremmede. I den sammenhengen ville jeg veldig gjerne gjøre et godt inntrykk. Mange nye ansikt dukket opp. Alle disse var det helt naturlig å hilse på.

Det var da jeg, helt ubevisst, gjorde generaltabben. Som i lang tid etterpå gjorde meg svært ille til mote. Ja, jeg gransket personen. Trolig har dette «studiet» startet lenge før jeg kom til selve hilsningen. For da jeg møtte blikket på damen, var det alt annet enn hyggelig. Hvis blikk kunne drepe, hadde det ikke vært mye igjen av meg nå.

Før vi fikk presentert oss ordentlig for hverandre, hadde jeg fått en skyllebøtte uten like. Som gikk på at jeg var særdeles uhøflig som oppførte meg som jeg gjorde. Som stirret og studerte henne til gangs.

Det er nok ingen tvil om at opptrinnet gjorde meg både flau og lei meg. Spesielt når jeg absolutt ikke hadde en eneste intensjon om å gjøre henne eller noen andre noe vondt.

Bevisst bruk av blikk

Heldigvis er det ikke mange som agerer som henne. Selv om det kan være fortjent å få beskjed. I ubevisste øyeblikk, kan jeg og du tråkke på andre. Intensjonen er kanskje ikke ment som noe negativt. Men vi skal være bevisst bruk av våre øyne i møte med andre.

Har du tenkt på hvordan du bruker blikket i møte med mennesker? Hvor retter du blikket rett før selve hilsingen? Skanner du personen litt for lenge? Eller har du funnet en form som er helt naturlig, og som gjør at den du møter føler seg vel?

Nå er det ikke slik at vi har ansvar for hvilke tanker og følelser andre skal ha. Men jeg og du har ansvar for å tenke over våre egne handlinger. Handlemønster som kan påvirke andre på en negativ måte. Og nettopp dette med å bruke blikket bør gjøres med kløkt. Nettopp fordi det for noen kan misoppfattes.

Lav selvfølelse – roten til mye vondt

Så hva kan være årsak til at en slik hendelse kan ødelegge dagen for noen?

I bunn og grunn handler det om vår egen selvfølelse. Om den er god eller dårlig. Selvfølelsen er verdien vi har satt på oss selv. At vi føler oss gode nok som vi er, uavhengig av hva andre måtte mene.

Er selvfølelsen lav, kan den indre negative stemmen ta overhånd når vi oppdager at vi blir studert. – Hvordan ser jeg ut? – Jeg skulle tatt noe annet på meg. – Hun stirrer sikkert fordi hun synes jeg er tykk. – Jeg er ikke fin nok. – Jeg er ikke god nok. – Hun liker meg nok ikke.

Og kanskje var det noen av disse tankene denne damen egentlig slet med da våre veier krysset?

Men i stedefor for å la hendelsen passere, valgte vedkommende en annen strategi. Angrep og sinne tenker jeg ble hennes medisin mot egen sårbarhet. Som en ubevisst beskyttelse for egen usikkerhet og lave selvfølelse. Jeg fikk så hatten passet.

Spørsmålet som jeg har stilt meg i ettertid er; Hvem hadde det egentlig verst der og da?

Ja, unektelig ble situasjonen særdeles ubehagelig for meg. Men sett i ettertid, tror jeg at vedkommende ikke hadde det særlig mye bedre. Ut i fra mine observasjoner av hennes reaksjonsmønster, antar jeg at den lave selvfølelsen har skylda. Dermed handlet det egentlig ikke om meg, selv om jeg bidro indirekte.

Indre seier med positivt selvsnakk

Juhuuu. I dag gikk jeg seirende ut. Jeg valgte meg en positiv vinkling på mitt indre selvsnakk da jeg oppdaget at jeg ble studert. Jeg valgte å mate meg selv med godord. Min indre godstemme fikk regjere. Jeg vet at jeg ble beundret. Personen syntes jeg var flott.

Dermed kan undertegnede si seg fornøyd med dagens opplevelse. Meget tilfreds setter jeg den på plusskontoen for gode øyeblikk.

Sannheten er at jeg nok aldri får vite hva vedkommende egentlig tenkte, men i denne sammenhengen er det likevel helt irrelevant. Ikke kan jeg styre andres tanker og følelser. Heller ikke blikket. Dermed står jeg igjen med to valg. Skal jeg velge positivt eller negativt selvsnakk ut i fra denne hendelsen? Jeg velger det første. Den som gjør meg bra og som løfter meg videre.

 

 

0 replies

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar